Kapittel 14 skipsbøker,sjøforklaring,sjørettskjønn.

(sammendrag og kommentarer)

 

Sjøfartsloven } Spesielt disse 2 loven.

Sjødyktighetsloven } Blir det henvist til.

Sjømannsloven

Del av straffeloven

Det 14. kapittel omhandler:

l. Skipsbøker 2.Sjøforklaring 3.Sjørettskjønn

 

1. Skipsboken §300 (§60 sjøfartsloven)

2. Sjøforklaring §301 Tvungen §302.Etter Begjæring (frivillig)

 

Etter lovens 8. punkter

- Annet uhell av betydning i forb. med skipets drift.

- Sjøfartsdirektoratet eller vedkommende Sjøfartsinspektør,

skipets reder eller fører eller konsulrettensformann.

Definisjoner/Stikkord §.301-§302

Sjøforklaring

Et opplysnings og bevismiddel ved ulykke e.l.

Hensikt er å bringe på det rene omstendighetene og årsaken til hendelsen.

f.eks.

Var skipet sjødyktig?

Er noen straff eller erstatningspliktig?

(Også §.303 samt sjødyktighet 3 kap.)

Interessentene:

1.rekke det offentlige, i tillegg de private interesser,skip,last, assuranse. Sistnevnte kan også ivareta sine interesser ved sjørettskjønn hvis ikke sjøforklaring blir avholdt, eller ikke anses tilstrekkelig. (se §316)

Les § 301 og §302

 

SJØFORKLARING.

 

Kommentarer/Stikkord (§301) påbudt når:

De som følger med skipet er mannskap,passasjerer,men også andre som tjenestegjør ombord f.eks Los,supercargo,reisereparatører og lignende

Utdypning av hvert av lovens 8 punkter

l. Når menneskeliv går tapt eller ved betydelig personskade forbindelse med skipets drift (uhell). Gjelder for folk som

følger med skipet.

- Sykdom (hvis ikke i forb. med skipets drift, betinger ikke sjøforklaring). Hvis sykdomsutfall blir dødsfall se under pkt.2 nedenfor.

- Hvis skaden har rammet andre, altså folk som ikke følger med skipet, laste/lossearbeidere ol. i utenlandskhavn eller red, er sjøforklaring ikke påkrevet

2. Holdes alltid uten hensyn til om skipet er i drift eller ikke.

3. Alle hendelser alle steder.

4. Kun ved alvorlig forgiftning (mat eller annen ikke vanlig mavevonde/brekninger)

5. Alltid ved sammenstøt/kollisjon med annet skip uansett skade eller ikke, men ikke med kaianlegg ol. (hvis da ikke sistnevnte kommer inn under pkt.7(nedenfor)

- alltid ved grundstøting eller alvorlig grundberøringer uten hensyn til om det er oppstått skade eller i (MRK.mistanke om skade)

6. Alltid, uten hensyn til om det er oppstått skade. (forlatt)

 

7. Matriel skade av betydning som ikke kommer in under andre punkter i par.301, også hvis tvil om skadens omfang. (på skipet)

- Eiendom utenfor skipet (havneanlegg,sjømerker ol.) ved påseiling

(i drift) utenlandsk og innenlandsk,

8. Alltid, da skipets sjødyktighet kan være i fare (var i fare) (offentlig gransking) Merk at skade på last ikke betinger sjøforklaring, unntatt hvor denne skaden faller inn under pkt.5,6 eller 8.

Her finnes det først og fremst private interesser,(kan ikke begjære sjøforklaring) og reder kan begjære etter §302 og private interesser (samt SD.)kan begjære sjøfartskjønn

 

SJØPROTEST.

Dette er en form for sjøforklaring som en støter på hovedsakelig i romenske land (Frankrike,Belgia,Polen,Italia Spania), men benyttes f.eks i England og Nederland.

Ankomst Havn

1. Ingen synlig skade på last,protest innleveres med forbehold om at hvis skade senere skulle dukke,opp er skipet ikke ansvarlig. I sist nevntes tilfelles kan protest utvides.

Skade på Last/Skip

- Protest med kort hendelses forløp innlevert,sammen med erklæring om at skipet holdes ansvarsfritt.MRK unnlates eller forsømmes protest kan retten til å forsvare seg,eller fremme krav tapes. F.eks. felles havaribidrag fra laste eier eller (General average bond)

§308.311.314

Behandler tilfeller om hvordan man kan unnlate og holde sjøforklaring. Tilstrekkelig opplyst kollisjon med ikke nordisk skip ol. Men skipsfører/reder plikter og informere SD så snart som mulig med en kort rapport om materiell skade, skade på personer og om menneskeliv har gått tapt.

I tillegg skal det opplyses om undersøkelser foretatt av fremmede lands myndigheter, utskrift av Dekksdagbok/Andre skipsbøker, sendes til SD snarest mulig.

III §316 Sjørettskjøn

Definisjon : frivillig (ikke lovbestemt/obligatorisk) opplysning og bevissikringsmiddel, å få rettens selvstendige vurdering i form av uttalelser og skjønn, og da så nær opptil hendelses forløpst som mulig. For på den måten å få vurdert sin rettslige stilling.

MRK uttalelsene fra sjørettskjønet er ikke bindene men kan føres som bevis senere i mulige rettsaker.

Interessenter:

Praktisk talt utelukkende privat hensyn.

Skipsfører har ikke selvstendig rett til å begjære men kan på reders vegne.

 

Kommentarer:

1. Sjørettskjønet bør holdes så snart som mulig, helst før

lossing begynner,og kan holdes uavhengig sjøforklaring.

Forhold som her kommer inn:

Ansvar eller skyld ved skade,verdsettelse av skip og

last,(viktig for senere bidragsverdi i tilfelle felles havari.)

- Forsikring/Bergelønn

Befrakter er pålagt og underrette laste eiere snarest mulig ved skade

på last for å gi disse anledning til å begjære sjørettskjøn.(Transport/kononossment ansvaret)

sjørettskjønet skal etter §316.1 kun uttale seg om skipets og lastens tilstand

og ikke om det er sjødyktig eller ikke, sjødyktighet faller inn under tilsynet -> skipskontrollen.

og kan ikke over prøves av sjørettskjønet.(Anke går til by eller herredsrett).

3-4.Uttalelser om kostnader med istandsettelse av skipet.

Er det teknisk totalhavari eller Reelt totalhavari.

Rettens uttalelser er kun veiledende men kan trekkes fram som bevis under søksmål (Avgjørelse om kondemnasjon).

 

KOMMENTARER §317 -> §321.

Sjørettskjøn holdes ved by eller herreds rett, og er sammen satt av juridisk dommer (sorenskriver eller byrettsdommer) og to skjønnsmenn som kan økes til 4 hvis formann forlanger det.

- Rettensformann kan i særlige tilfeller unnlate og ta del i selve skjønet, men under avhjemeling plikter han og være til stede. Regler im beramelse og varsling (§318) er som for sjøforklaring (§307).

- Ikke bare rettsformenn men også skjønnsmenne har rett tilå stille spørsmål til vitnene og partene (skipsfører kan bli kalt som vitne).

- Skjønnsretten uttalelser og verdsettelser (skjønn) kan ikke appeleres (ankes) da de ikke er bindene nytt skjønn kan avholdes hvis de opplysninger av vesentlig betydning framkommer på et senere tidspunkt.

(se forøvrig skjønnsloven av 1.6.1917)

 

SKIPSBØKER §300

Kommentarer.

 

Skipsbøker er fellesbetegnelse for de bøker som er ombord.

OLJETANSKIP            LASTESKIP

Dekksdagbok        Dekksdagbok

Oljedagbok (maskin) Oljedagbok (maskin)

Oljelastdagbok        Lasteutstyrsdagbok

Maskindagbok        Maskindagbok

Sikkerhetsdagbok        Sikkerhetsdagbok

Kostbok                 Kostbok

Arbeidsbok        Arbeidsbok

Radiodagbok        Radiodagbok

Kart/Kompass Dagbok Kart/Kompass Dagbok

Skipsbøkene skal ikke bare tjene som opplysnings kilde for dem som er interessert i reisen (Reder,Lasteeier, Mannskap,Assurandør,o.fl.) men også som bevis i en eventuell prosses (rettsak) fordelen er at hendelsen er nedtegnet kort tid etter at de er inntruffet.

Pga. skipsbøkenes spesielle betydning må de føres forskrifts messig. Er skipsbøkene ført uordentlig (rotete) svekker de ikke bare beviskraft for skipsfører og reder, det kan også direkte bli brukt mot han.

- Etter §309 Skal skipsbøkene fremlegges i sjøforklaring (se forøvrig om skipsførerens ansvar for føring av skipsbøkene §60)

- Etter §300 kan enhver som har rettslig interesse kreve å få se skipsbøkene og eventuelle kladdebøker.

- Noen plikt til å utlevere skipsbøkene har skipsfører ikke.

Annerledes er det når det offentliges interesse kommer inn i bilde. Etter sjødyktighets lovens §53 har tilsynet (SK) adgang til å kreve skipsbøker utlevert. Etter §54 har SK også rett til å forlange tegninger utlevert.

Den samme opplysnings plikten kan tillegges rederen.

I tilfelle kollisjon med utenlandsk skip er hovedregelen at det utenlandske skipet ikke har adgang til det

norske skips skipsbøker, hvis det ikke gir tilsvarende til sine bøker (§300.2).

I norsk havn kan norsk lov forlange fremmede skipsbøker utlevert.

Skipsbøkene oppbevares i tre år etter sist innførte dato eller så lenge en sak/rettsak pågår.

Før bøkene objektivt,ingen synsing.

 

§ 301 tvungen sjøforklaring

Kontaktforløpet for hendelser som betinger sjøforklaring.

Skipsfører eller reder må snarest kontakte/underrette sjøfartinspektøren (distrikt) ved hjelp av hurtigst

kommunikasjonsmiddel (telefon, radio, osv.)

I utlandet. Norsk utenlandsstasjon

Ved alvorlige ulykker bør fører/reder straks underrette sjøfartsdirektoratet i Oslo (Være på den sikre

siden unngå byråkrati og misforståelser.)

Sjøfarts direktoratet kan frita for sjøforklaring hvis uhellet/saken allerede er tilstrekkelig opplyst

på annen måte.

Kongen kan dessuten gi generelle regler om fritakelse

for sjøforklaringsplikter.(§322 skip under en viss

størrelse o.l.)

 

Fremgangsmåten under sjøforklaring:

Skipsbøker/kladd,kart etc. fremlegges. reglene gjelder for både §301 (obligatorisk) og §302 (fakultativ)

- Hovedregelen er at sjøforklaring skal holdes i første havn skipet kommer til etter hendelsen.

- Den utsettes hvis det kan oppnås vesentlige fordeler (§304) økonomi,rute,tidstap.

- Reder/Fører kan kreve utsettelse hvis sjøforklaringen er begjært etter §302. denne gis av retten.

- Reder/fører kan vente med begjæring etter §301. Hvis forutsetningene/vilkårene etter §304.2 er tilstede,

men SD må underrettes.

- Når sjøforklaring berammes må sjøfartsinspektør og politimester varsles om beramingen (dato,kl.slet,§307)

- Se også sjødyktighetslovens §19 om sjøfartsinspektørs rett til å sørge for sakens fulle opplysning,

stille spørsmål m.m.

 

Kommentarer stikkord til §302

 

- Skipsføreren har selvstendig rett til å selv begjære, selv om reder motsetter seg. Mannskapet har ikke rett til å begjære (sjøfork.) Lasteeier og assurandør o.l. kan ikke begjære, men er henvist §316 sjørettskjønn.

- Vilkår for sjøforklaring etter §302 er uhell av betydning som har, eller antas å ha forbindelse med skipets drift, men det forutsetter ikke at person eller formueskade skal foreligge.

- Retten skal ta begjæring til følge. Konsulrettens formann i (utlandet) kan også påby at sjøforklaring holdes, selv om det ikke foreligger begjæring fra andre. (reder/sk.fører/S.D.)

- Han kan dessuten bestemme om denne skal holdes hvor han er formann eller annensteds (utlandet/Norge)

og SD ved sjøfartsinspektøren tar over og fremsetter begjæring.

 

Kommentarer til § 303 -> §305:

 

Fremgangsmåte(i tillegg til kontakt behandlet tidligere) ved sjøforklaring:

- Påbudt §301. fremsetter den av sk.fører, men hvis han forsømmer dette, eller er forhindret,

må reder fremsete (begjære) sjøforklaring.

- Hvis reder forsømmer dette kan han straffes etter straffeloven §414.

- Begjæring om sjøforklaring under §301 må fremsettes så snart som mulig etter at hendelsen ble oppdaget.

- Se nærmere om frister §306.2. (Tvungen etter §301)

- Det gjelder ingen frister for å begjære etter §302

- Skipsfører har selvstendig plikt til å begjære sjøforklaring etter §301 og det fritar han ikke for ansvar,at han har unnlatt dette etter reders ordre.

- Skriftlig begjæring fremsettes av sk.fører til retten på særskilt skjema som fåes hos tilsynet (Skipskontrollen)

eller på utenriksstasjon i utlandet.

* Der skal vedlegges:

- Fortegnelse over mannskapet.

- Fortegnelse over personer som kan tenkes å være interessert i saken.

- Fortegnelse over vitner som bør avhøres.

- Utskrift eller fotokopi av skipsbøkene over hendelsen (ordrett utskrift, ikke referat. bekreftes med sign av skipsfører)

 

Vitneavhør (Vitne blir gitt under ed)

Vitneforklaring hemmeligholdes for andre vitner, gjelder også skipsfører.( Sk.fører og mannskap er pliktig å møte)

Dette (sjøfork.) bør holdes ombord hvis retten finner det hensiktsmessig.

I Norge og i de Nordiske land: By eller Herredsrett

Øvrig utland: Konsulrett med bemyndiget Norsk utenrikstjenestemann

som regel assistert av 2 sakkyndige domsmenn.

Skipsfører har ingen plikt til å avgi/holde sjøforklaring for ikke Nordiske myndigheter, men må medvirke til at undersøkelsen foretas hvis landets lover og regler påbyr dette, altså følge fremgangsmåten på stedet.