Definisjon.:

Skipsførerens stilling ombord er mangfoldig, han er øverstkommanderende ombord og er sådan utrustet med maktmidler ovenfor mannskapet.

Han har det fulle ansvar for skipets sjødyktighet, for navigasjonen og for lasten og han er rederens forretnings fullmektige.

Han representerer endog i flere rettninger det offentlige eller staten.

Bestemmelsene fastslår at det er skipsføreren som i første rekke har plikt til å påse at skipet er sjødyktig både ved reisens tilredelse og under reisen.

Sjøfartsloven angir ikke hva som skal forstås med sjødyktighet, det fremgår imidlertid av sammenhengen og stemmer med alminnelig språkbruk, at det med sjødyktighet menes ikke bare selve skipets tilstand på skrog,rigg og inventar, men også detts bemanning, utrustning,forsyning og lasting.

I denne forbindelse nevnes den alminnelige bestemmelse i sjødyktighetsloven av 9 juni 1903 §2, hvor et skip betraktes som sjøudyktig når det pga. av mangler ved skrog,utrusting,maskineri, bemanning eller av andre grunner befinner seg i en sådan forfatning at det må ansees forbundet med større fare for menneskeliv og gå til sjøs enn hva som er vanlig i den farten skipet går i

Kort referat av spesielle bestemmelser i sjødyktighetsloven:.

A) Skipsføreren har å påse at fartsertfikat som legitimerer skipets alminnelige sjødyktighet alltid er i orden og at sertifikatene med hensyn til skipets utstyr,redskaper,bemanning, passasjerantall,de ruter og farvann hvor skipet forsvarlig kan gå m.m. overholdes

Angående sertifikatenes utstedelse.:

Den forutgående sertifikatbesiktigelse opphører av sertifikatets gyldighet og utstedelse av nytt sertifikat henvises til sjødyktighetsloven §36 til §41.

For passasjer skip gis særskilt sertifikat (under §37.)

I følge sjødyktighetslovens §41 skal det utstedes sikkerhetssertifikat, når dette følger international overenskomst som er tiltrådt av Norge.

"Hvis sikkerhetssertifikatet (Det internationale) dekker de samme forhold, farts eller passasjersertifikat, begrenser de sistnevnte til bare omfatte de forhold som ikke dekkes av sikkerhetssertifikatet. (sjødyktighetslovens §41 og 100)

Når skrog,rigg,kjele eller maskindeler har blitt skadet eller vært endekastet en reperasjon som kan medfører forandring i deres soliditet,plikter skipsføreren å melde dette til sjøfarts direktoratet (for passasjerskip vedkommende skipskontroll.)

for at et nytt sertifikat kan bli utstedt etter det gamle

(eller oppdatert sjødyktighetslovens §37)

Skip som ansees som sjøudyktig skal holdes tilbake S.K.(tilsynet) bestemmer samtidig hva som skal gjøres for å få skipet sjødyktig.(få dette skriftlig fra besiktigelsmannen der og da.)

Forøvrig kan reder eller Skipsfører alltid begjære sjødyktighets attest. Hvis S.K. avslår en slik begjæring er dette å liketstille med tilbakeholdelse.

Besluttning om tilbakeholdelse eller avslag på begjæring om sjødyktighetsattest, kan prøves ved herreds eller byretten.

Ved urettmessig tilbakeholdelse eller attest nektelse kan det kreves erstatning fra staten

(Se forøvrig sjødyktighetslovens §26 til §33).

B) Skipsføreren har å påse at skipet tilfredsstiller sjødyktighetsloven og de spesielle forskrifter som er gitt.:

1. Med hensyn til sikkerhetstiltak ombord til beskyttelse av de ombordværende personer

(sjødyktighetsloven §42)

2. Angående nødvendige redningsredskaper,lanterner og signal apparater, i denne forbindelse bemerkes at det skal holdes kontrolløvelser med livbåter og redningsflåter. (Sjødyktighetsloven §47 til §48)

3. Angående mannskapslugarenes forsvarlige beskyttelsesinnredning m.m. (sjødyktighetsloven §43 til §46)

4. Angående skipets forpliktelser til å være forsynt med skipsinstrumenter m.m. oppdaterte karter,seilanvisninger, farvannsbeskrivelse samt fyr og merkelister

(Sjødyktighetsloven §52)

5. Angående skipets forsyning med proviant og vann

(sjødyktighetsloven §52)

C) Skipsføreren plikter å påse at sjødyktighetsloven med hensyn til lastingen m.m. overholdes,således bestemmelsene angår.:

1. Lastelinje

(sjødyktighetsloven §55)

2. Føring og anbringelse av dekkslast

(sjødyktighetsloven §56 og §59)

3. Lasting av korn

(sjødyktighetsloven §66)

4. Lasting av steinkull og andre lignende gassholdige stoffer

(sjødyktighetsloven §68)

5. Lasting av farlig gods, så som spregnvarer (explosive) ildsfarlige,etsende og giftige stoffer

(sjødyktighetsloven §69-§79)

6. Inntagning av ballast (sjødyktighetsloven §80) nærmere regler om disse gis av sjøfartsdirektoratet.

I følge sjøfartslovens §58. skal lukene holdes forsvarlig lukket og skalket. Bestemmelsen er ikke til hinder for at lukene står åpne for ventilasjonens skyld f.eks. under fart i smult farvann, men forholdene må da være så betrygende at det ikke er noen risiko for at sjøen slår inn i lasterommet.

- Forserer Sk.fører seg mot noen av de nevnte forskrifter pådrar han seg straffeansvar (straffelovens §416).

- Går han til sjøs med sjøudyktig skip, kan han idømmes til inntil 3 års fengsel.

- Det samme gjelder hvis han treffer forberedelser til å gå til sjøs med sjøudyktig skip.(straffelovens §304)

oppstår det som følge av "forseelser" blir han dessuten erstatnings pliktig overfor reder,lasteeier,mannskap eller andre,alt ettersom skaden rammer. (Sjøfartslovens §67)

1. Hva spesielle ansvar angår, bemerkes at selv om certepartiet pålegger skipet å benytte befrakters stuere, så arbeider stueren ikke desto mindre i rederens tjeneste og sk.fører,reder blir derfor like fult ansvarlig for følgende av dårlig stuing.

2. Har derimot befrakteren helt overtatt stuingen så forgår arbeidet i hans (ikke rederens) tjeneste. Reder/Sk.fører er i dette tilfelle ikke ansvarlig for følgende av de feil som stueren begår.

3. Som den som har ansvaret for skipets sjødyktighet,plikter han i begge tilfeller å påse at feilaktig stuing forringer sjødyktigheten. For feil eller forsømmelse svarer Sk.fører/Reder.

Bestemmelsen i første ledd taler for seg selv. Plikten til å sette seg inn i forskrifter gjelder både her i landet og i utlandet (annet ledd) merk at det enkelte lands bestemmelser,politi,los, tollbestemmelser etc. ikke bare gjelder i landets havner men i hele tatt innenfor dets sjøterritorium. Statene kan også he en viss myndighet utenfor sjøteritorietets tilstøtende soner som tollsone,fiskerisone og den økonomiske sonen.

Angående sjøterritoriets utstrekning, tillater FNs havrettstraktat inntil en 12 N.mils territorial grense.

Norge hevder 4 N.mil territorial grense. Ambassaden/konsuler har plikt til å gi informasjon til skipsfører på forespørsel.

Skipsbøkene (sjøfartslovens (§60)

Skipsbøkene er en felles betegnelse for de bøker som skal føres ombord.

Kongen har fullmakt til å bestemme hvilken av bøkene som skal føres hvordan de skal føres og oppbevares m.m. (Se §300)

Skipsfører har det hele og fulle ansvar for føringen av bøkene uten hensyn til om det er han eller noen av hans underordnede som står for føringen. Hvis en skipsfører gjør eller tillater gjort en usann anførsel i skipsbøkene kan han straffes etter straffelovens §315 med inntil 2 års fengsel.

Paragrafen inneholder de alminnelige bestemmelser om skipsførers tjenesteplikter med hensyn til utførelse av reisen. Forsømmer han disse pliktene kan han bli personlig erstatningsansvarlig ovenfor dem som har fått sine interesser krenket (reder,lasteeier eller andre) (se også §67)

Første og annet ledd gjelder de tilfeller hvor skipsførers eget skip er i nød. Skipsføreren skal da gjøre sitt beste for å redde de ombordværende,skip og last,selv om det ikke er sakt ettertrykkelig i §62 må skipsfører også best mulig beskytte reisegods og mannskapets eiendeler.

Når paragrafen bare nevner last er dette fordi den er viktigst.

Bestemmelsen om at skipsfører om nødvendig skal bringe skipsbøker og skipspappirer i sikkerhet gjelder selvfølgelig uten hensyn til om skipet forlates eller ikke.

Under havsnød har skipsfører plikt til å bli stående ombord, men denne plikt er etter §62 2ledd ikke ubetinget.

Selv om det kan være håp om og redde skipet kan han gå fra bordet når det er betydelig fare for hans eget liv.

Hvis han på den annen side forlater skipet uten at det foreligger slik fare, kan han straffes etter straffelovens §313.

(1 års fengsel.)

Angående forsikringsforhold se spesielt sjøforsikrings planen av 1969 (rederplanen) §52 til §54

Paragrafens 3.ledd gjelder skipsførers plikt til å yte bistand for å redde menneskeliv når andre utenfor hans eget skip er i havsnød eller trues av fare.

Under sammenstøt med annet skip, plikter han å yte hjelp både til det kolliderende skip og dets ombordværende.(sjøfartslovens §223)

Se forøvrig de innledende bemerkninger om berging.

Skips fører må heller ikke utsette sitt eget skip eller ombordværende for alvorlig fare ved redningstiltaket.

Oppfyller han ikke sine plikter til å yte andre hjelp utsetter han seg for straff etter straffelovens §314 (1-3-6 års fengsel)

Forøvrig henvises det til §98

1-4 og 5 ledd inneholder bestemmelser om stedfortreder for skipsføreren under hans forfall.

1 og 2 ledd inneholder bestemmelser om skipsførers adgang til å være fraværende fra skipet og om hans plikt til å gi nødvendig ordre når han forlater det.

Under fart må skipsfører eller den som fører kommandoen om bord i hans sted, ikke forlate kommandobroen, korte og nødvendige fravær unntatt.

4.ledd gir regler for det tilfelle der skipsfører dør, eller at han blir ute av stand til å føre skipet pga. sykdom eller annen tvingende årsak, eller at han forlater tjenesten.

Øverste styrmann trer da inn som midlertidig fører av skipet. han vil ikke alltid ha de nødvendige kvalifikasjoner for dette, (sertifiseringsloven) men det er ingen betingelse at styrmenn skal ha fører kvalifikasjoner for å fungere som midlertidig skipsfører etter §63.

Det må imidlertid da snarest søkes dispensasjon fra sertifiseringskravene.

Dispensasjon søkes hos sertifiseringsmyndighetene (S.D eller hos utenriks tjenestemann).

Før dispensasjon er gitt, må ikke skipet i følge forskriftene (§3 og 9) ikke stikke til sjøs med mindre det må anses sikkerhetsmessig forsvarlig og nødvendig for å unngå vesentlig ulempe, eller uforholdsmessig stort tap.

Den store rammen er gitt under definisjon av skipsførerens stilling,(om skipsføreren) i innledningen til kap. 4

Som foretningsfullmektig til reder binder han rederen uten å forplikte seg selv.(§66)

Denne fullmakt har han i kraft av sin stilling og er således nedfelt i loven.

Forretningsfulmakten er ikke geografisk begrenset, men begrenser seg i praksis til de steder hvor reder eller hans agenter ikke er representert. Inngåtte avtaler (rettshandler) må være innenfor en skipsførers normale stillingsfelt. f.eks salg av fartøyet eller slutninger.(C/P) faller således klart utenfor.

For å unngå tvil fastsetter loven rammen og trekker videre opp grensene for skipsførerens rett ovenfor reder for å representere ham.

I tillegg gjør loven det samme med hans autorisasjon/legitimasjon til å opptre ovenfor tredjemann.

Men reder kan utvide eller innskrenke denne retten, (i visse tilfeller)

Etter spesielle instrukser fra rederen.(spesiell fullmakt)

Disse instrukser blir således bindene for skipsfører og han blir personlig erstatnings ansvarlig,(pliktig) hvis han overtrer dem.

Tredjemann har imidlertid rett til å gå ut fra at skipsfører innehar den fullmakt som loven fastlegger, forutsatt at han (tredjemann) ikke har andre opplysninger.(fra reder)

Altså hvis 3.mann var i god tro har rederens spesielle instrukser (innskrenkinger) til skipsfører ingen betydning for den inngåtte avtale/forrettning (rettshandel)

A. Den alminnelige fullmakt (under vanlige forhold 1 og 2

ledd i §64)

B. Den spesielle fullmakt (særegne omstendigheter)

A. Rettshandlinger til bevaring av skipet:

Berging,sleping,vedlikehold,reparasjoner,utrustning,proviant,

bunkers hyreavtaler,utstedelse av konnosomenter (B/L) og lignende.

Men salg borfraktning ligger klart utenfor lovens ramme.

Komplettering (top off) av last/passasjerer på reisen (må være del av reise) er innenfor lovens ramme,hvis disse sluttes på vanlige vilkår (også kommersielle vilkår.

3 ledd kan ikke penger skaffes fra reder til bevaring av skipet (se første ledd) har han rett til å reise penger.

Her må skipsfører følge følgende fremgangs måte.:

1) Forsøke å få lån i en eller annen form.

Hvis ikke dette lykkes

2) Pantsette eller selge av reders gods (skipets tilbehør, inventar,rederslast.)

Hvis ikke,

3) I siste instans,pantsette eller selge last som tilhører andre

en rederen (3.pers.) men kontrakten bør i disse tilfellene være forberedt på å godgjøre at det har foreligget omstendigheter som berettiger skipsfører til å foreta vedkommende transaksjoner.

- Fulmakten omfatter alle krav som angår skipet han skal også saksøkes på reders vegne for såvidt angår søksmål til fyldigtgjørelse av sjøpanteretten i skip (§264) selvfølgelig må skipsfører henvende seg til reder (hvis det er anledning

til det), før han gjør bruk av sin fullmakt.

4) Får han ikke kontakt med reder bør han konsultere seg med eksperter på stedet (også nærmeste konsulat hvis mulig) og få erklæring fra dem om situasjonen/Råd.

For rettshandler (innkjøp osv.) hefter reder personlig

(merk forøvrig Skipsreders plikter v.v. forsikringsselskaper)

Skipsføreren er ansatt av reder altså er han i reders tjeneste og har et fullmaktsforhold kun til reder (forrettningsfulmakt) ikke til lasteeier eller andre.

Reder har forpliktelser til de andre interessentene (altså skipsfører opptrer på reders vegne i forhold til disse). Underet lasteeier på forhånd hvis lasten pga. skade etc. trenger utbedringer (pakking/bedervelse etc.)

Merk. lasteeier hefter kun med lasten (verdien av lasten)

Skipsfører forplikter bare reder eller lasteeier ikke seg selv (så lenge han holder seg innefor fulmaktens ramme.)

I anglo saksisk rett (bl.a. UK. og USA) blir skipsfører personlig erstatnings pliktig sammen med reder/lasteeier, hvis han ikke gjør det helt klart at under tegner kun som skipsfører.:

________________________

Som fører av M/S "XXXXX"

________________________

As Master of M/V "XXXXX"

______________

As Master Only

Alle interessentene på reisen (reder,lasteeier,assurandør,mannskap og andre) berøres av skipsførers feil eller forsømmelse (lov om skadeserstatning) retten fastsetter erstatnings beløpet som skipsfører skal betale.

Hovedregel.

Skipsfører pådrar seg ikke personlig erstatnings ansvar så lenge han holder seg innenfor sine fullmakter.

Hvis ordren er rettstridig eller hvis skipsfører burde ha skjønt at ordren var gitt på feile premisser, så kan han komme i personlig erstatnings ansvar.

Skipsføreren er ikke ansvarlig for mannskapets feil på en av styrmennenes vakt, med unntak av hvor han burde ha skjønt at han skulle tatt over kommandoen.

Det samme forhold gjelder overfor folk som ikke er i reder tjeneste (los.stuere,ol.)

(Sjødyktighet se også §58 i sjøfartsloven)

Losen står vanligvis for manøvreringen/seilasen, men skipsfører må gripe inn når det trengs,enten det er frivillig eller tvangs los.

På plasser hvor det er los tvang og hvor i tillegg losen overtar kommandoen, har skipsfører ingen erstatningsplikt for skader på ført pga. feil eller forsømmelser i navigeringen. Det forutsettes i middlertid at losens ordre blir utført punktlig.

Det vil være urimelig hvis ikke skipsfører kunne beholde f.eks. Chartbonuser, så lenge de ikke er i konflikt med reders interesse.

Kongen bestemmer om det skal brukes los i Norsk innenskjærs farvann.

Losloven ble fornyet/revidert i 1993. I Norge eksisterer ikke los tvang i den forstand at losen er påbudt å være ombord, men fartøyet plikter å betale for losing (vesenet).Dette er hva losloven kaller losplikt.

Skips og frakt assurandørene forbeholder seg ofte hele eller delvis ansvars fraskrivelse fra skader som skjer i losfarvann,

når los ikke har vært brukt og skaden må antas å være i forbindelse med dette.

Losen har ingen kommando myndighet ombord. Men befalhavende bør allikevel utføre så raskt som mulig losens anvisninger.(Husk personlig erstatnings ansvar.)