- Berging:

Bistand til annet skip annses som berging, når det assisterte skip er Forulykkt eller I Fare.

- Forulykket:

Skaden er inntrufet og der er ikke risiko for yterligere skade på skip f.eks. fordi det er sunket.

- I Fare:

Det er ikke nødvendig at skipet beffiner seg i en nødsitusjon, som det ikke kan komme ut av ved egen hjelp.

Det er tilstrekelig at skipet er i en situasjon hvor det risikerer å bli skadet.

Hvis et skip bare har vært i "vanskeligheter" uten at det kan sies å forelige fare, kan et annet skip som kommer til unnsetning ikke kreve bergelønn,bare godtgjørelse etter alminelige formuerettsligeprinsipper. (F.eks i henhold til avtale.)

Fordeling av bergelønn i hennhold til §229 kommer da ikke til annvendelse. Og mannskapet har følgelig ikke krav på noen andel av slik godgjørelse.

- Skipsførens plikter herunder:

- Skipsføren har ingen plikt til å yte bistand for å yte bistand til å berge skip eller last, Bare for å berge menneskeliv

(Straffelov 387.1)

- Bortfrakterens adgang til deviasjon i bergings øyenmed, er regulert i sjøfartsloven §98.

- Se forøvrig sjølovens §62 om skipsførerns plikter i havsnød og bergings tilfelle og §232 om plikt til bistand v/sammenstøt.

- Foreliger det sammenstøt har skipsfører plikt til å hjelpe Både det påseilte skip og last og dets besetning.

Uegentlig mannskap: resturasjons pers. og tjenestepersonale, musikkere,skipslege.

Los : Rutelos = egentlig besetning,samme som mannskap.

: Statslos = Egentlig mannskap samme fordeling som høyeste styrmann

Til fordeling = 200 -> 3/5 til reder - deles likt mellom bortfrakter og befrakter, etter at hyre og kost er godgjort Befrakter (Selv om det er befrakter som har hele utleget §229 og 150 sjøfartsloven, er jo inkl.)

Av de resterende 2/5 -> 1/3 Skipsføreren,2/3 Egentlig Mannskap

Utlevering av last (sjøpanterett bortfaller)

Reder retter personlig, lasteeier kan med kravet for bergelønn.

- bergeren har sjøpanterett for bergelønns krav i skipet med frakten (§244.3) og i lasten (§251.1)

Derfor ingen utlevering av last for sikkerhet er stilt av laste eier. for bergelønnskrevet(Se forøvrig §231).

- Hvis berging av skip og last er samme bergings foretagende blir bergelønn fastsatt under ett for begge og bergeren kan således holde seg til enten skip eller last for hele sin fordring (krav) (lov om pant 8/2-1980)

Alle som deltar i berging har rett til bergelønn med unntak:

- Alle som i kraft av sin stilling har spesiel plikt til å hjelpe skipet under foreligende omstendigheter, slik plikt påhviler:

Lensmann,Politimester,Tollfunksjonerer,Fyrvoktere osv. (Strandingslov av 20.juli 1893)

- Besetningen på de begede skipet, så lenge deres hyreforhold dreier,(sjømannslov §18/sjøfartslov §62).

det samme gjelder personer som er annsatt av av reder uten å høre til den egentlige besetning.

Mannskap som er avmønstret,men som befinner seg ombord, (hjemmreise) har rett til bergelønn på lik linje med enhver utenforstående som medvirker under bergingen av fartøyet.

- Los på det bergede fartøy har normalt ikke krav på bergelønn (§224.4)

- Los på bergende fartøy har rett til bergelønn, enten han er annsatt eller ikke i rederiet.

- Den som selv har bragt skipet i fare og som derfor forandlediger bergingen har ikke krav på berging.

F.eks. Et skip som selv er skyld i kollisjon med det bergede skip, mister helt eller delvis rett på bergelønn.

- Det samme gjelder den som begår tyveri,underslag, av bergede gods (§225.siste ledd)

- Det uskyldige fartøy kan kreve bergelønn i tilfelle det berger det skyldige fartøyet (sansynlighvis)

- Passasjerer har antageligvis rett på bergelønn hvis de direkte deltar i bergingen.

- Retten på bergelønn, består selv om begge fartøy tilhører samme reder.

- Reder hefter personlig,lasteeier kun med lasten (fysisk).

- Bergeren har sjøpanterett for sitt bergelønn krav i skip og frakt (§224.5) og lasten (§251.1)

Sjøpenterett i lasten faller bort ved utlevering og skipsfører må få sikkerhet fra annerkjent bank/forsikringsselskap før han utleverer lasten (§251) (Også §231).

Hvis berging av skip og last er samme bergingsforetagende beregnes gjerne berge lønnen under ett, og beger kan da enten velge å gå på reder eller lasteeier for dekkning av sitt krav (lov om pant 8/2-1982 §11-§12).

Bergelønn er først og fremst en beløning for oppnåd resultat ikke for utført redningsarbeide.

Den er avhengig av omstendighetene under bergingen,risiko ved sjømannskap/resurser brukt.(§225)

Etter loven gjelder prinsipet NO CURE,NO PAY.

Altså når det ikke blir reddet noe kan det altså ikke bli tale om berrgelønn, heller ikke når kun menneskeliv blir berget mens godset går tapt (§227)

Berging behøver ikke skje på utrykkelig andmodning,det bergede skip har alikevel rett til bergelønn,med mindre dens om har kommandoen på annet skip utrykkelig har motsatt seg berging (§224.2)

Pris avtale inngått i kritisk situasjon,under stort press, kan prøves for retten (urimelig høy).

Avtaler som viser seg å være sluttet på feil grunnlag prøves for retten.

Krav om omgjøring av avtalen må skje innen 14 dager etter at fartøyet kom til havn.