MARITIM ORDLISTE.

Aktenfor tvers:

Uttrykk for alle rettinger aktenfor skipets tverrlinje midtskips

Akterspeil:

Akter, ved bakerste ende av skipet. Den plane eller svakt krummede flate som danner bakre

ende på et fartøy. Fartøyer med akterspeil er plattgattet.

Akterende:

Akterste, øverste utoverhengende del av et fartøy. Se også hekk.

Akterskip:

Den delen av skipet som ligger aktenfor midtskipet.

Akterstag:

Staget som går fra mastertoppen ned til hekken.

Akterstevn:

Forbindelsen akterut mellom de to sider av et fartøy med spiss ende.

Akterlig trim:

Skipet ligger Dypere i vannet akterut enn forut.

Akterutseilt:

Skipet seiler fra en eller flere av besetningen i en havn.

Astronomisk Navigasjon:

Posisjons bestemmelser ved hjelp av himmellegemer. Benyttes på åpent hav.

Avdrift:

Et fartøys sideforskyvning i forhold til den styrte kurs pga. vind og sjø. .

Avfarende plass:

Plassen man seiler fra.

Babord:

Fartøyets venstre side sett Akten fra.

(Skriver seg fra vikingtid – med ryggen til siden styreåren var festet)

Babord Halser:

Vi seiler med vinden inn om babord.

Bakk:

Oppbygning (dekk) på forskipet som går fra side til side, inklusive baugen.

Bakke:

Gå akterover.

Bakkede seil/brase bakk:

Vinden kommer inn mot seilet slik at fartøyets fart reduseres/skipet stopper opp.

Bakkstørn:

Utrykk for innvendig rengjøring/vasking om bord. Vanlige bakstørndrager er Onsdag og

Lørdag.Skriver seg fra seleskutetiden da mannskapet bodde i ruffen forut og en – fortrinnsvis

yngste mann måtte gå midtskips for å hente maten. (Varm mat til måltidene).

Ballast:

Lavt anbrakt last (på større skip som regel vann i bunntanker) for å øke fartøyets dyptgående,

stabilitet, trim og slagside. Selskip var dette ofte jord od sten.

Gå i ballast, være uten last (men med ballast inne)..

Bardun:

bardun, den delen av den stående rigg på et fartøy som støtter master og stenger fra sidene.

Laget av wire el. hampetau. Brukes også på land til telt, master m.m.

Baug:

Forreste del av fartøyet, ikke som en begrenset byggedel men som en del av helheten.

Bautforts skala:

Vindskala som angir vindstyrken.

Bavianvakt:

Vakt som settes midlertidig når skipet skal forhale og lignende

Belegge:

Sette et tau fast på et kryssholt eller puller slik at hurtig kan taes av igjen. Fortøye en mindre

båt.

Bestikk:

Opptegnelser som skal gjøres (og innføres i dagboken) om et skips tilbakelagte vei. Også

plassen på broa hvor man oppbevarer draft og utfører navigasjons oppgaver. (Også kalt

bestikklugar).

Bestikkplass:

En teoretisk beregning av fartøyets posisjon på grunnlag av kurs og fart.

Bidevind:

Vind som kommer inn forenom tvers.

Bordgang:

En høyde planker eller bord fra for til akter i et treskrog. Et fartøy er oppbygd av et vist antall

bordganger.

Brekke vakten:

Skifte fra sjøvakt (trevaktsystem) til lysvakt, vanlig 8 timers dag under lanligge.

Broa:

Styrehuset, komandobroen.

Broving:

Utstikkende terrasse fra broa ut til skutesiden.

Buss gatt:

Åpning i skansekledning for fortøyning.

Bysse:

Skipskjøkken, også kalt kabyss (av hollandsk kambyse).

Byssegutt:

Førstereisgutt som arbeidet i byssa.

Båtsmann:

Båtsmann (bås), arbeidsleder på dekk. Gjerne en eldre, erfaren sjømann.

Båtsmannstol:

Anretning bestående av en planke med taustropp festet til et øye, gjerne en kause hvor man

festet en sjakkel for å hive, eller lårte en person opp eller ned ve hjelp av vinsj eller annen

heiseinnretning.

Båke:

Seilmerker/sjømerke, brukes til veiledning for skipsfarten i kystfarvann; de sorterer under

Kystdirektoratet ved Fyr og merketjenesten, som anbringer dem og sørger for vedlikeholdet.

Faste merker. er jernstenger, båker og varder som står i el. nær seillenden, og ofte er forsynt

med en arm som viser mot seilløpet. Hvor leden går på begge sider av et fast sjømerke, er

dette forsynt med to armer. Flytende merker. er lys- el. lydbøyer (evt. en kombinasjon av

disse), bøyestaker og vanlige staker. Bøyestaker og staker er oftest laget av glassfiberarmert

plast.

Chief:

Maskinsjefen

Cockpit:

Det åpne sittebrommet aktenfor kahytten i en seilbåt.

Davit:

Kran eller arm for utsvinging av livbåt eller jolle(liten båt)

Dekket fartøy:

Betegnelsen for et fartøy som i motsetning til en åpen båt er utstyrt med dekk og kahytt.

Deplasement:

Vekten av den vannmengden som et fartøy fortrenger.

Deviasjon (Missvisning):

Forskjellen mellom magnetisk nord og magnetkompassets nord. Grunnen den magnetiske

nordpol ender ”posisjon” gjennom tid..

Diametral plan:

Langskipsplanet midt i fartøyet (langs kjølen).

Doljfin:

Bom under baugspryd på seilfartøy.

Dolfin:

Egentlig eng, fortøyningsanordning. Gjerne pæler satt i sjøen for at skip skal kunne fortøye

uten åligge til anklers eller ved kai.

Dollbord:

Forsterket bordgang (dekk) på åpen båt. Egentlig hvor tollepinnene skal stå.

Draft:

Sjøkart, kystkart..

Dregg:

Lite lett anker med flere armer, ofte sammenlesbart.

Dregge:

Det vil si at fartøyet driver på grunn av at ankeret/dreggen mister festet i bunnen. Også brukt

om å søke etter noe på bunnen, med f. eks en dregg.

Dreie Bi:

Å legge fartøyet i en nødvendig retting med minimum seilføring eller slik at driver omtrent på

tvers av sjøene.

Dreie opp i vinden:

Dreie et seilfartøy opp i vinden for å redusere farten, f. eks ved berging av seil. Roret legges i

bordet, og fokken bakkes så fartøyet ligger med baugen opp i vinnøyet.

Drift:

Se avdrift.

Drivanker:

Seilduksekk i form sv en kjegle eller avskåret pyramide, festet til fartøyet ved hjelp av en line.

Brukes i dårlig vær for å reduusere avdriften og holde baugen opp mot vind/sjø.

Dybdekurve:

Linje i sjøkartet, Trukket gjennom punkter med samme dybde.

Dørk:

Sjømannsuttrykk for gulvet ombord.

Esing:

Innvendig langskips list/plank på innsiden av øverste bordgang på mindre fartøyer. Se også

reling og ripe.

ETA:

Estimated arrival time. (Beregnet ankomst tid)

Favn:

Måleenhet. 1 norsk favn = 1,88 m, en engelsk favn (fathom) = 1,83 m. 1 favn = 6 fot (foot), 1

for = 12 tommer (inches).

Feilvisning, se også diversjon:

Forskjellen mellom gyrokompassets nord og rettvisende nord. Også kalt gyrofeil.

Firestrekspeiling:

Posisjonsbestemmelse. Et objekt peiles når det er 45° (4 streker) på baugen. Samme objekt

peiles når det er tvers. Kursen må ikke ha vært endret. Avstanden til objektet vil nå være lik

utseilt distanse mellom peilingene.

Forhaling:

Flytting av fartøy uten bruk av hovedmaskineri, f. eks langs kai. Brukes vanligvis om all

flytting av båt i havne områder.

Forlig Trim:

Skipet ligger dypere i vannet forut eller akterut.

Forskip:

Den delen av skipet som ligger forenom midtskipet.

Forstag:

Forreste staget som går fra mastertopp til stevn. Kan være det samme som Fokkestag

Forstevn:

Forre oppetåstående bjelke (planke) som danner den fore avslutningen på et fartøyskrog.

Fot:

Måleenhet (Tommer / Favner)

Fransk lilje:

Nord-markeringen på kompassrosen (Vindrosen).

Fribord:

Høyden Mellom Vannflaten og Skjærings linjen mellom dekkets overflate og skuttesidens

yterflate. Målt midtskips.

Gangvei:

Løs brolingnende konstruksjon som brukes som forbindelse mellom fartøy og land for å

kunne bevege seg raskt og enkelt til og fra.. Kan også henge på skutesiden nå skipet ligger på

reia.

Gatt:

(nederl. gat).) Hull, brukes i sammensetninger, f.eks. rorgatt, kabelgatt

(lite, trangt rom på skip). Også akterende på skip; plattgattet (med akterspeil), spissgattet

(med spiss akterende).

Gavlebåt:

Bred båt med plattgatt skråstilt akterspeil.

Gire:

[jire], v., holl., Frivillig el. ufrivillig avvike fra kursen. Grunnet akterlig sjøgang eller dårlig

styring.

Glass:

Slå glass på (skipsklokken), Tidsenhet tilsvarende en halv time. Det er 8 glass i en vakt på 4

timer. Uttrykket skriver seg fra den tid man brukte halvtimeglass til å måle tiden om bord.

Gyrofeil:

(feilvisning).

Hals

Det hjørnet på seilet som er nederst og forrest.

Hanefot:

To eller flere stykker av tauverk, kjetting el. wire som fra samme toppunkt er festet til et

redskap. Ankre i hanefot, ligge med et anker til hver side.Trekkraften blir dermed fordelt.

Brukes f. eks på driv anker og ved sleping.

Havseilas

Kappseilas over åpent hav eller havstrekning med fritidsbåter.

Hekk:

Akterste, øverste utoverhengende del av et fartøy. Hekkens form sammen med baugens

utforming, det enkelte fartøy sitt særpreg.

Hekkbølge:

Hekkbølge, kjølvannsbølge, bølge som dannes ved akterenden av et fartøy under fart forover

Himmling

Oppunder dekk/ tak ombord i et fartøy.

Hiv(e):

Heise opp,Løfte opp, F.eks. hive anker, hive opp en båt,brukes også om å ta inn

trål/snurrevadbruk

Hundevakt:

Vakten om bord på fartøy mellom kl. 0 og 4. På engelsk ”dog’s watch”. Også springvakt/skift

korte vakter (1600 –1800 og 1800 – 2000) som anvendes for å får rotasjon i vaktsystemet.

Hyre:

Tjeneste om bord i skip; lønn for slik tjeneste.

Hæl:

Avslutende del av kjølen, ofte forlenget akterover som beskyttelse for poppelen og støttelager

for rorets underkant.

I

I Drift:

I Drift for vær og vind.

Jager

Fremste forseil (fremfor klyver)

Jibbe

Kuvende, skifte halser når vinden kommer bakfra.

Jomfru:

Rund trekloss med tre hull som talje taue skjæres gjennom til feste for stående rigg.

Køye

Seng ombord i en båt.

Kabellengde:

1/10 nautisk mil, 185,2 meter

Kabyss:

Eldre form for bysse, sted for matlagning om bord i skip.

Kadreie:

Av holl., drive handel fra båt med et annet fartøy; ligge og manøvrere fram og tilbake på

samme sted.

Kahytt:

Oppholdstrom om bord (på småbåter).

Kardenask opphenging:

Slingreoppheng for f. eks kompass. Tillater bevegelses frihet i alle retninger.

Kause:

Rund eller dråpe formet mental ring (evet. plast) formet slik at tau eller wire ligger støtt rund

den. Beskytter øyespleis mot innvendig slitasje.

Kavitasjon:

Fenomen som forekommer i hurtige væskestrømmer (f.eks. virveldannelse som følge av en

skipspropells rotasjon). Resulterer i negative trykk og kan forårsake hurtige opptæringer av

metalliske materialer.

Kjekke:

Av eng. slakke ganske pent ved avvekslende å gi etter og holde igjen på et tau med stor

belastning ved å ta tørn om en puller el. l.

Kjetting kasse

For oppbevaring av kjettingen til anker

Kjerrning:

Førtøyningsvisn, vanlig utført som en ”nokk” som står vertikalt på dekket akterut og benyttes

til fortøyning.

Kjøl:

Av (norrønt kjolr), konstruksjonsdel i midtlinjen av et fartøys bunn, går fra stevn til stevn.

Strekke kjøl, begynne bygging av et skip..

Kjølgang:

Den planke eller plategang som ligger nærmest kjølen.

Kjølhale

Krenge et fartøy over på siden for å undersøke/reparere skutsiden under vannlinjen. også

avstraffelsesmetode i seilskutetiden

Kjølsvin:

Konstruksjonsdel langskips på innsiden av en skipsbunn. Innvendige bærebjelker

(oppå bunnstokkene) i skrogets langskips retning som forbinder kjøl og spanter og forsterker

bjelkekjølen..

Kjøttmoped

Uttrykk for firbeint trekkdyr som tilhører på land.

Klyver

Forseilet bak jageren.

Knop:

Enhet for hastighet til sjøs. (1 nautisk mil pr. time)

Koff:

Flatbunnet, en - el. tomastet seilfartøy med bred, avrundet baug og akterende. I alm. forsynt

med treplater (bildevindskjøl) på sidene midtskips, til å slippes ned for å minske avdrift

Kombinasjonsskip

Skip som kan transportere både flytende og tørre laster.

Kompassbolle:

Del av kompass, inneholder kompassrosen.

Kompasstrek:

En kompasstrek er 11 1/4°.

Kompassrose:

Den Sirkulære skiven i kompaset, inndelt i 360° evnt. også 32 streker. I sjøkart er det trykket

kompassroser til hjelp ved utsetting av kurs.

Knop:

1. Sammenknytting eller festing av tau

2. Maritim enhet for fart 1 knop = 1 nautisk mil pr tim.

Kordel:

Egnt, lat., sammenslått bunt garn i tauverk..

Kransebann:

Forreste spantet på en mindre trebåt.

Krenge

Når båten heller til ene siden.

Krysse

Seile i sikksakk mot vinden.

Krysspeiling:

Posisjons bestemmelse ved peiling av minst to objekter. Se stedlinje.

Kvartmil:

Det samme som nautisk mil.

Kveile:

Legge eller henge trosse, tau eller wire i bukter, alltid med sola.

Lanemeter:

1 lanemeter er en meter dekksflate i 2.5 til 3 meters bredde.

Lasteluke

Luke over lasterom

Lask:

Flatt tre - el. metallstykke som forbinder to sammenstøtende bord-, bjelke- el. Skinne ender i

lengderetningen.1. (mar.), Eldeskjøt i et seils duk. Ikke vind-utsatt posisjon, bak

vindbeskyttende/hindrende objekter.

Legge bi:

Å stoppe båten uten å ta ned seilene.

Leider:

Trapp eller stige ombord.

Lens

Seiling med vinden inn bakfra.

Lense:

Øse, pumpe tom.

1. (mar.), Seile rett eller omtrent rett unna vinden..

Lensebrønn:

Fordypning i bunnen av lasterommet på et fartøy for pumpens sugeledning.

Le side:

Den siden av fartøyet som vender fra vinden.

Lette anker:

Hive inn ankeret.

Lik

Ytterkantene av seilene.

Vind-utsatt posisjon.

Loffe

Endre kursen mot vinden.

Logg:

Av eng. 'trestykke, treblokk', farts - og distansemåler på skip. Tre hovedtyper: håndlogg

(består av loggflyndre og loggline på rull), slepelogg (patentlogg, hakkebrettlogg) og

undervannslogg.Hastighetsmåler i en båt.

Logge:

Bestemme et skips fart ved hjelp av logg; føre inn i loggbok, samle, registrere (data)

1. Mye straffebetegnelse for forseelse om bord. Eksempelvis trekk i hyre.

Lo side:

Den siden av fartøyet som vender mot vinden.

Lugar:

Oppholdstrom, soverom, for mannskap og eller passasjerer.

Løygatt:

Lemmergatt, hull i bunnstokkene på fartøyer i forbindelse med rennestein for å lede bunnvann

til lensebrønn.

Låre:

Fire ned. Motsatt av hive.

Låring:

Aktre del av skutesiden fra det sted der avrundingen begynner.

M/S

Forkortelse for motorskip.

Malje o.l.:

Mental ring for forsterkning av hull i Seilduk, brukes også i presenninger.

Mastefisk

En tykk planke som forsterker dekket rundt masten i lengderettningen.

Mannlokk

Mannhull, rundt el. ovalt hull i dekk, tanktopp el. l. på skip, så stort at en mann så vidt får

Adgang for rengjøring, inspeksjon m.m. Dekkes og tettes med et mannlokk.

Manntau:

Det samme som holde tau.

Maritim:

Av Maritimus (latin) Avledet av mare(hav). Brukes i en rekke sammensetninger f eks maritim

skole, maritim virksom het osv.

Mayday

Internasjonalt nødrop. Skal sies tre ganger etter hverandre.

Messe:

Spise/Oppholdstrom ombord.

Misvisning:

Magnetisk deklinasjon, vinkelen mellom den magnetiske meridianen (kompassnålens retning

mot den magnetiske nordpol) og den geografiske meridianen (Nordpolen). Pga.

jordmagnetismen vil kompassretningen, de fleste steder på jordoverflaten, avvike fra en sann

nordlig retning. Misvisning er utsatt for både kort t - og langsiktige variasjoner.

Monkey island:

Dekket over broa. (Styrehuset) Også kalt Monkey broa.

Moring:

Egentlig eng., fortøyning.

Moring vinsj:

Fortøyningsvinsj (Se vinsj)

Muse:

Legge bendsel over en åpen hake eller krok eller sikre en bolt i en sjakkel.

Na’t:

Fuge (mellomrom) mellom dekksplanker eller bordkledning.

Natthus:

Kasse med lys for skipskompass. Fortrinnsvis magnetkompass.

Nautisk mil:

Distanse mål til sjøs = 1852 meter (Kvartmil), må ikke forveksles med Sjømil

Navigasjon

Læren om hvordan man fører et fartøy over havet.

Nedhaler

Line for å hive ned stagseil.

Nokk:

Enden av et rundholt, særlig rå, gaffel, bom; også det ytterste av en utstikkerbrygge. Trommel

på enden av vinsjens hovedaksel til bruk under innhivning av trosser o.l..

Observert plass:

Posisjon bestemt ved minst to stedlinjer, f. eks krysspeiling.

Orlogsskip

eller Krigsskip er skip bygd for krigsbruk.

Oselver

Gammel type ro- og seilbåt fra Os ved Bergen som er bygget med 3 brede bord som færing og 4 bord for seksring.

Overvann:

Uttrykk for at vann slår inn på dekk

Pantry:

Lite kjøkken, se også bysse

Parceltankskip

En parceltanker er et tankskip som er beregnet på å føre en lang rekke lasttyper samtidig.

Payload

Fremkommer ved å trekke nødvendig bunkers, forråd etc. fra dødvekten, og er et mål for den lasten et skip kan ta.

Platt lens

Seile med vinden inn rett bakfra.

Plett:

Talerken.

Plimsollmerke

Lastemerket, oppkalt etter den brittiske filantropen og juristen som var pådriver for å gjøre skipsfarten sikkrere i tiden rundt 1870- og oppover.

Praie:

Anrope, rope over til, brukes også om stoppe noe (en)

Proppell hylse:

Vanntett gjennomføring for proppelaksen.

Puller:

Pollert, trossefeste på skip eller kai.

Pullerter

Feste for fortøyninger på båten.

Purre:

Å vekke noen.

Pøs

Bøtte/ spann

Rank:

Ustabil, eks. et rankt fartøy har høyt tyngde punkt og krenger lett.

Red (Rei):

Mer eller mindre åpen ankerplass utenfor havneby, ofte en evlemunning.

Reling:

Planke eller liste som er festet i overkant av rekke eller skansekledning. Brukes også i samme

betydning som esing.

Ripe:

Esing på åpen båt.

Rom sjø:

Åpent farvann (hav)

Ror

Båten styreanretning.

Rorgjenger:

Person som står til rors (Styre skipet).

Rorhylse:

Vanntett gjennomføring for rorstammen.

Ror hæl/flyndre:

Se Hæl.

Rorkult:

Rorpinne, styrehåndtak festet øverst på roret..

Rullering:

På marine fartøyer en liste over hver enkelts fordeling til tjeneste. På handelsfartøyer en

fordeling av mannskaper til faste stasjoner ved brann eller havari. (Alarminstruks)

Rund holdt:

Felles navn på master, bommer, gafler og stenger. Tidligere også om ubehandlet barket

trestamme (rundlast).

Rundtørn:

Kast (legge ”løkke”) med tau eller kjetting rundt pullert el. liknende gjenstand.

Røstjern:

Det parti av skipssiden hvor røstjernene er anbrakt som feste for vantene

Råholt:

Den øverste plankegangen på et treskrog. Det tilsvarende på et stålskrog er springplatene.

Slør

Seile med vinden inn fra siden.

Styrbord

Skipets høyre side, sett aktenfra.

Styrbord halser

Seilets stilling når halsen er til styrbord for skjøtehornet. (Vinden inn fra styrbord)

Stående rigg

Alt av tau og wire som stager mastene (stag, vant, barduner).

Sabb:

Kort tykk trosse, festet på wire, brukt under fortøying og sleping.

Samse:

Trekke sammen en knop eller passe til et stikk.

SAR

Sea and Air Rescue

Seiling

Kunsten å drive et fartøy fremover ved hjelp av vinden.

Selvlensende dekk:

Dekket ligger høyere en vannlinjen, og vanne som kommer inn renner ut gjennom åpninger i

siden.(Se spygatt).

Sjøgang:

Bølgebevegelse.

Sjømerker:

Faste og flytende merker plassert til hjelp for skipsfart.

Sjømil:

Eldre distansemål til sjøs (Bør Unngås). 1 sjømil = 4 kvartmil. 1 kvartmil = 1 nautisk mil.

Mao det er ikke det samme som Nautisk mil.

Sjømåling:

Oppmåling av kyst og havområder med henblikk på utgivelse av sjøkart.

Sjøveivsreglene:

Internasjonale regler til forebygging av sammenstøt mellom fartøyer, med tillegg av nasjonale

regler.

Skaffe:

Spise

Skandekk:

Ytterste planke i dekket, overkant av ytterhud og spantets avslutting.

Skansekledning:

Yttre del av rekka.

Skjøte:

Tauet som er festet i seilets bakre hjørne.

Skonnert:

Seilfartøy med to eller flere nesten like høye master.

Skorstein:

For utslipp av avfaller fra maskin

Skott:

Vegg ombord i skip

Skeie Ut:

Avslutte arbeidet.

Skibmane:

Vedlikeholde og pusse rigg og utstyr.

Skjære inn:

Skifte inn nytt tauverk.

Skod:

Akterste spant i en mindre trebåt.

Skode (Skåte):

Hamle, ro slik at årehåndtakene skyves fra roeren når årene er i vannet.

Skott:

Skillevegger ombord. Eller det som i land blir kalt vegg.

Skvettbord:

Brede planker langs kanten av en båt som beskyttelse mot sjøskvett. Også om kanten rund

cockpiten på en seilbåt.

Skvettgang:

Bord som løper fra for til akter rett in i esingen.

Slaget:

Overgangen mellom bunnen og sidene av fartøyet.

Slakke:

Gi ut på tau, trosse el.

Slaggrunn:

Skrånende, avfallende bunn utover fra land (kyst, øy, holme, skjær), hvor sjøen kan bryte i

uvær. På sjøkart er grensen for slaggrunn angitt ved en prikket slaggrunnslinje, som i

innenskjærs farvann vanligvis er trukket på 6 m dybde, i åpent farvann på 10 m eller mer.

Slingrekjøl:

Passiv anordning anbrakt i slaget på begge sider for å dempe slingring.

Slingring:

Et fartøys bevegelse om sin lengdeakse ved vekselvirkning mellom sjøgang og dynamisk

stabilitet (rulling).

Spleise:

Sammenføying av to tau eller wire som flettes inn i hverandre. Ved øye spleis fletter du tauet

inn i seg selv igjen.

Spill:

Dreibart apparat til innhiving av anker fortøyninger ol.

Spinnaker:

Stort forseil som brukes på seilbåter i medvind.

Spring:

Er høyden på dekket mot endene større enn på midten, blir denne forskjellen kalt spring. Kan også være endel av fortøyningsarrangementet.

Spygatt:

Åpning i skutesiden til avløp for vann på dekk.

Stabilitet:

Et fartøys evne til å rette seg opp igjen. Se ”Rank og ”Stiv”

Stag:

Tau eller Wire som stiver av en mat i langskipsretningen. ( se vant og bardun). De stagene

seilene settes til, får navn etter seilet (fokkestag, klyverstag osv). ”å gå over stag” betyr å

vende med forstaget mot vinden altså å vende gjennom vinden.

Stage av:

Festing av mast ved stag og vanter.

Stamp:

Et fartøys bevegelse om tverraksen i motsjø.

Stand by:

Være klar ved anløp og avgang. ”Stand by for and aft”.

Stedlinje:

Ved f eks å peile et objekt, får vi en stedlinje, en linje vi vet fartøyet befinner seg i.

(Se Krysspeiling).

Stikk:

Brukes ofte feilaktig som fellesbetegnelse for knop/stikk. Det heter stikk når vi forbinder to

tau ender med hverandre.

Stiv:

I Forbindelse med stabilitet: Fartøyet har vanskelig for å krenge.

Strekkfisk:

Strammeinretning for bl a vant og barduner.

Stue:

Plassere utstyr og last på en bestemt plass og måte ombors for så å surre det.

Surre:

Sikre last og utstyr ombord i fartøyet. Med tauverk, wire eller kjetting.

Styrbord:

Et fartøys Høyre side sett aktenfra.

Svai:

Å ligge på svai betyr å svinge fritt for strøm og vind rundt et anker eller en bøyefortøying.

Svivel:

Dreibar innretning av metall som hindrer at det blir tørn i tauverk eller kjetting.

Så:

Dragsug i sjøen, vannet skyller ut og inn over lannet.

T

Takle:

Surre en tauende slik at den ikke slår seg opp, eller gjøre et seilfartøy klart til å seile.

Targa bøyle:

En lanternemast som går over styrehus taket fra side til side.

Terrestrisk Navigasjon:

Den delen av navigasjonen som benytter land og sjømerker til posisjons bestemmelse.

TEU

Twenty-foot Equivalent Unit, standard container på 20 x 8 x 8 fot

Thruster

Styrepropell, oftest plassert i baugen for sideveis korrigering.

Tilje:

Løst dørkbord/Plate i åpen båt.

Tiljer

Små lemmer til å gå på i bunnen av båten.

Tofte:

Tverrstilt planke, sitteplass i åpen båt.

Tofte

Liggende bord for avstivning av båten og samtidig er seter.

Tomme:

Lengdemål 1 norsk tomme = 26,15 mm, 1 engelsk tomme (inch) = 25,4mm 12 tommer = 1 fot (foot), 6 fot = 1 favn (fathom)

Trallverk:

Trerist av smale lister.

Trekk:

Fast sum, del av hyre, som sendes til bank eller familie hjemme.

Trim:

Et fartøys stilling om egen akse i forhold til vannflaten.

Trimme

Justere seilet for å utnytte vinden best mulig.

Trosse:

Brukt om tauverk med diameter 25mm eller mer

Tørne til:

Begynne å arbeide.

Tørne ut:

Stå opp.

Umbilical

Dykkeslange. forsyner dykker med luft, samt komunikasjon til overflaten.

Vant:

Tauverk eller wire som støtter opp en mast sideveiis.

Varde:

Et sjømerke, oftest av stein.

Varpanker:

Mindre anker brukt til forhaling av et fartøy.

Vaterbord, vaterbordsplate:

Ytterste bor, planke eller plategang i dekket, kalles dollbord på åpne båter.

Ventil:

Avstengnings- og reguleringsanordning for væsker og gasser i rørledninger og beholdere.

Består i alminnelighet av et ventilhus med et ventilsete som ventillegemet tetter mot ved

avstengning.

Ventil på skip er en rund åpning i skipssiden, dekket med en tykk glasskive med hengslet
metallinnfatning. Tidl. kalt koøye.

Vindmann:

Anordning, gj. en trekt som brukes for å lede vind/trekk inn i et rom, for eksempel en lugar.

Vindrose:

Diagram som fremstiller vindforholdene på et sted. En vanlig form er en sirkel der den

prosentvise hyppighet av vindstille er angitt. Inn mot sirkelen er det tegnet piler som markerer

vindretninger i kompasstreker el. grader. Pilenes lengde er proporsjonal med observert

hyppighet av vind fra vedk. retning.

1. Også betegnelse for kompassrosen.

Vindøyet

Retningen rett mot vinden.

Vinsj:

(Eng. winch), trommel for innhaling og oppspoling av tau eller wire, særlig i forbindelse med

skipsbommer for heising av last og for fortøyning m.m. Kan drives med håndkraft, mek. med

forbrenningsmotor, elektrisk el. hydraulisk kraft.